|
Chesapeake Bay Retriever
Hvordan denne amerikanske vannapportøren så dagens lys, er temmelig uklart,
men historien forteller om et par hunder som overlevde da en engelsk båt forliste i Chesapeake bay bukten på Newfoundlansdkysten.
Rasen regnes ikke for å være spesielt vakker med den egenartede spesielle pelsfargen som gjør den usynlig i vissent gress, de gule øynene, det litt overbyggede bakpartiet og den forholdsvis spinkle benbygningen, men så har den heller alderig vært noen utstillingsrase. En Chesapeake bay retriever skulle apportere sjøfugl langs den stormfulle kysten der vannet var iskaldt, og for å mestre denne oppgaven måtte hunden være tøff og pelsen vannavstøtende med god isolasjonsevne.
Dagens Chesapeake har bevart disse egenskapene og er derfor svært godt egnet til all slags vannapportrening. I tillegg er den en god kløv og trekkhund. En Chesapeake er likevel ingen allemannshund. Gemyttet er en god del forskjellig fra de andre retrieverrasene, for rasen har både et sterkt vaktinstinkt og en temmelig sterk egenvilje.
Rasen trenger derfor noe å jobbe med og er en solid oppdragelse og mye mosjon.
|
